Nynorskordboka
skrauve
skrauva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrauvaå skrauve | skrauvar | skrauva | har skrauva | skrauv!skrauva!skrauve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrauva + substantiv | skrauva + substantiv | den/det skrauva + substantiv | skrauva + substantiv | skrauvande |
Opphav
kanskje samanheng med skrøyve (2Tyding og bruk
- ta stort rom
- lage skum;
Døme
- ølet skrauvar